Når jeg ikke kan løpe, pga den teite foten, må jeg sykle istedet. Sykle er forsåvidt morsomt, men det er så mye man skal tenke på og kunne. Man må kunne skifte dekkslanger (fort..), bremseklosser og felgbånd, kunne teknikken med å sette skoene fast i pedalene på et øyeblikk, være akkurat passe dristig i trafikken, ha god nok balanse, unngå alle humper og sprekker og steiner og glassbiter i veien, kunne alle tegn og "regler" om å kjøre i felt (når skal man bytte på å dra, når er det lov å rykke fra, er det greit å snike seg inn i dette feltet her..?) Og hva hvis kjedet hopper av?
Så er det jo selve arbeidet med å trå, da. Vondt i låra, både foran og bak og på siden. Melkesyre. Lang tur, vondt i rumpa, stiv i skuldrene, sliten i ryggen. Tørst. Sulten. Melkesyre. Det er leggene jeg har muskler i, ikke låra. Og andpusten blir man jo bare hvis det kommer en laang, bratt oppoverbakke. Men det hjelper jo ikke å ikke være andpusten, hvis beina er helt gele.
Men sykle, det skal jeg. Helt fra Bergen til Voss. Idiot. Glad idiot.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar