Krigens skjønnhet og sorg

Jeg har lest ut neste Peter Englund - bok, som har originaltittel "Stridens skönhet och sorg". Boka er spesiell. Den er glitrende skrevet. Med sine ekte skildringer fra 19 personer som opplevde første verdenskrig på nært hold, er den engasjerende og rørende. Med sine fyldige fotnoter underveis er den samtidig opplysende og lærerik. Anya Bratberg skrev i sin anmeldelse av boken (i Kulturspeilet) at hun syntes den burde inn i den videregående skoles pensum, da all statistikk og fakta i historiebøkene gjerne kan være litt avstandsskapende. Her får vi et helt annet nærhetsforhold til hendelsene, og når det skildres fra "bakkenivå", får man jo dessuten den usminkede versjonen helt direkte. Det betyr ikke at alle kildepersonene har et negativt eller problematisk forhold til krigen, i alle fall ikke i 1914 Her ligger vel også forklaringen på tittelen; "skjønnhet" spiller på nettopp denne begeistringen og gløden mange av de stridende hadde i krigens startfase. Det var ikke måte på hvor mye positivt som skulle komme ut av dette, både på det personlige plan og på det nasjonalpolitiske plan.

Englund skriver meget godt. Denne kombinasjonen av personlige skildringer og fakta er helt uslåelig når den håndteres på denne måten. Boka anbefales for alle, og det på det aller sterkeste.

Englund og Ufredsår/ Holter og bøkene

Peter Englunds "Ufredsår" (1993, norsk utgave 2010) handler om 30-årskrigen, Sveriges triumfer og nederlag, 1600 - tallets dagligliv og mentalitet, sett både med fattige og aristokratiske øyne. Den følger også en bestemt historisk person gjennom hans kontakt med hendelsene i Europa på denne tiden. Nå er nok jeg spesielt svak for nettopp denne type bøker, hvor man kombinerer historiske fakta med menneskeskjebner. Peter Englunds måte å gjøre dette på er dessuten mesterlig. Uansett må jeg anbefale denne boken på det aller sterkeste, den er meget lærerik og spennende. Og viktig. Det å tilegne seg kunnskap om tidligere tider generelt, og ikke minst nettopp historien om og rundt de store krigene, hvordan datidens mennesker forholdt seg til fenomenet krig, hva som gjorde mentaliteten så annerledes enn vår idag (..?..), er noe vi virkelig trenger. Vi trenger det for ikke å miste perspektiv, vi trenger det på en annen måte enn den vi får fra tv - og internettnyheter fra fjerne land, hendelser som vi stiller oss likegyldige til, distanserer oss fra. Til tross for at man i nyhetsbildet kan se ekte bilder av hendelsene, er det som om de likevel er nærmere, mer ekte og mer engasjerende når man leser en velskrevet bok.


Jeg elsker å lese. Men gjør det altfor sjelden. Hvorfor? Fordi jeg er så usannsynlig rastløs. Når jeg bare klarer å legge fra meg det som kverner oppe i hodet, ta en pause fra jobbing og klesvask (to ting som jo aldri gir naturlige pauser..) og sette meg ned med en god bok, er det alltid en god opplevelse. Lesing er sunt, godt og ekstremt viktig. Nå har jeg virkelig gløden. Englunds nye bok er allerede åpnet, jeg håper å bruke litt kortere tid på den enn den ovennevnte.